Men så har det seg sånn at jeg i mangel på fantasi og arbeidsmoral på ungdomskolen og videregående har bokmål som hovedmål, så derfor vil dette innlegget handle om å åpne og mangel på selvdisiplin.
Først en liten hilsen og takk til de som leser bloggen og sier at jeg sklir over i glemmeboken når jeg ikke publiserer. Dere er skjønne og har et reir i mitt hjem for evig.
En hodepine kom snikende på tirsdag rundt to. Veskeinntaket hadde vært godt gjennom dagen og jeg hadde nettopp spist niste (brødskive med kaviar og et eple, som jeg hadde tatt av Oda) og det var ingen tvil om at kaffe ville fjerne lidelsen. Kaffe finnes der studenter ferdes, så kaffe ble det. Jeg er bunden til kaffe og tanken på et avhengighetsforhold gjør meg uvel, for mangel på kontroll over selvet er noe av det mest vemmelige jeg ser. Det, båter, fødsler og stimer. Og de uggene tennene på nrk.no. Nå er nok de tennene et resultat av mangel på selvkrontroll, så det er det samme, OM ikke det er snakk om noen med ekstrem selvkontroll, som har motstått trangen til å pusse tennene og har presset seg til tannråte med viten og vilje. Men dessverre er tennene fortsatt råtne, til tross for kontroll, og dermed vemmelige. En annen ting er motstridende selvkontroll. Det er når noen har tilsynelatende god kontroll på enkelte områder og totalt mangel på kontroll på andre. Som for eksempel Martin Andresen, fotballspiller slæsj trener slæsj møbel. Velstelt og disiplinert idrettsutøver slæsj trener slæsj møbel på den ende siden, hissigpropp og ukontrollert surpomp på den andre. Vemmelig.
Er jeg urettferdig? Er det mulig å yte totalselvkontroll til en hver tid? Neppe. Der jeg mistet kontrollen på tirsdag var da jeg åpnet en iskaffe og slikket på den lille flippen man tar av beholderen. Da ble jeg så flau over meg selv at jeg begynte febrilsk å se meg rundt for å finne ut om noen hadde avslørt min smålighet, samtidig som jeg forsøkte å skule panikken. Jeg aner ikke hvorfor jeg slikket på den flippen og jeg gjorde det helt ukontrollert. Var higet etter kaffe så sterkt at jeg ikke kunne motstå fristelsen til å sikre meg hver eneste dråpe? Hodepinen forsvant, men en fordervet skam satt i kroppen.
Æsj, jeg kunne skrevet endeløst om den manglende kontrollen.
Æsj, det er en dør som smeller noe hinsides her i Auditorium µ.
Æsj, jeg har glemt mobilen hjemme.
liiis :D