lørdag 20. juni 2009

Liktorn


Fersk fra vitsemakeriet i entreen på Frikirken i Levanger: Hvorfor er ugress dumt? - det er rota til alt vondt.

onsdag 10. juni 2009

onsdag 27. mai 2009

Ferie


Hvilket band?

Spiste på Bryggen Gastronomi på tirs. De har besøk av en dyktig sushi-kokk og vi bestemte oss for å prøve. Jeg er glad i min terning, men vil ikke dele ut i dag for det vil ikke gjenspeile mine tanker om stedet. Maten sto til loud, men servitrisene var møkk. Og det værste er at vi kommer til å dra dit igjen, for god mat er god mat selv om vertskapet er uspiselig.

mandag 18. mai 2009

Om jeg blir med på Farmen

vil jeg bli reality-stjerne og c-kjendis. Men c-kjendisstatusen er flyktig og jeg må smi mens jernet er varmt. Jeg stiller villig opp for se og hør på ferietur i Paris og benytter turen til å kjøpe kjoler og sko. Antrekkene er selvfølgelig smakfulle og langt fra hva jeg egentlig har penger til å betale, så jeg har ikke råd til mat. Radmager og stivpyntet drar jeg på premierefest i håp om å få nasket med meg noen kanapeer. Til alt hell finner Jan Thomas kjolen aldeles fortryllende og klinker til med terningkast seks; jeg er nå god nok for Nytt på nytt og Senkveld. Taper riktignok senkveld-duellen, men gjør en flott figur i begge program, og jobbtilbudene begynner å melde seg. Det er vanskelig å velge, men valget faller på en nyskapende TV2-satsning. Konseptet er friskt og kontroversielt, så fallhøyden er stor, men programmet blir en braksuksess. Og pressen smigrer med sine gulltunger og sier at jeg skal ha mye av æren for denne suksessen, noe jeg med den falskeste beskjedenhet avfeier. Norge vet å sette pris på beskjedenhet uansett hvor falsk den måtte være, og prefikset “reality” er borte fra min kjendisstatus. Den etablerere a-kjendisstatusen konstitueres en gang for alle når Grosvold avslutter sin introduksjon av meg på denne måten “og i tillegg til dette er hun nå aktuell med den kritikerroste boken “la meg se verden gjennom dine briller” ta god i mot den talentfulle..”

lørdag 2. mai 2009

My name is Geraldine, I'm your social worker


Geraldine er en søt dame, ikke slik jeg hadde sett for meg, men hadde ikke sett for meg at jeg skulle få treffe henne heller. Do you want to meet the band, spurte hun. Ja, svarte vi. Og det ble en fin kveld.
(engangstilfelle! jeg lover. dette er terningkast-seks-innlegg og det skal aldri skje igjen.)

torsdag 16. april 2009

årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai

Rundt to våknet jeg til av en kvinne som kastet opp ikke langt fra vinduet mitt. Jeg kunne høre hostingen og spyttingen hennes en god stund, før lydene forsvant i natten og jeg kunne snu meg tilbake til en drømmeløs søvn.
I det siste har fuglelivet i trærne på andre siden av gaten vært mer aktivt enn vanlig (ingen overraskelse siden det er vår). Småfuglenes sang er særs hyggelig, og det er en deilig melodi å våkne til. Men i dag ble den fort avbrutt av en større artsfrende; kråkens sang er derimot mindre gledelig, men dette skulle vise seg å være det mitt minste problem denne torsdagsmorgen. Det er vår og med den kommer kommunens årlige rengjøring av gatene. Og med feiebilen kommer også morgengretne bilister som på ingen måte er redde for å legge seg på hornet. Kråker blekner i forhold til lyden av biler som tuter, et gigantisk feiemaskineri og lukten av diesel. Jada, også lukten av diesel, det virket som om det var noe mer enn grus som måtte bort fra asfalten like ved her. Og feiebilen ble stående slik at eksosen sivet rett inn på mitt soveværelse. ”Hva kan det være som tar så lang tid?” tenkte jeg, men før jeg hadde undret ferdig dukket hun opp igjen. Kvinnen, nattens dronning, som fant det for godt å kaste opp på vei hjem.

lørdag 4. april 2009

I sprekka på maling1000

Uhyre festlig for få; å vente her i mens. Ekkelt, mens det samtidig er ubetalelig. Og mens uka har gått sin faste gang har hun ellers innsett at det ble tatt vann over hodet tidlig i april, og det har nå fått konsekvenser; ferien blir til bøker og referanseføring. Takk! Påtatt bonding ble også oppservert, det utviklet seg til å bli hyggelig, men på ikke så hyggelig at jeg ble med på nach. Like greit. Dro heller hjem og dansa på meg vannblemme på to tær.

Om den desillusjonerte bloggeren

Liker best å svømme i ferskvann